Tapt språk - hva gjør vi? Del 2

I første del av "Tapt språk - hva gjør vi?", belyste Paul Bendikk Jåma språktap gjennom egne erfaringer og perspektiver på samisk språkpolitikk i dag. I samtalen etterpå berørte vi også fornorskningen og konsekvensene den fortsatt har.

Nå retter vi blikket mot det praktiske arbeidet med språkrevitalisering. Hvordan skaper vi levende språkmiljøer rundt oss, og hva skal til for at språket blir en naturlig del av hverdagen? Hvordan kan vi møte utfordringer og barrierer som gjør det vanskelig å bruke språket, selv om ønsket er sterkt?

Anita Dunfjeld Aagård har gjennom sitt liv og karriere i mange år jobbet for revitalisering av det sørsamiske språket. Da hun fikk barn tok hun et modig valg om å konsekvent bruke sørsamisk med sine barn, til tross for at det ikke var hennes eget førstespråk. Med ordboka som følgesvenn, stor egeninnsats og med god støtte fra familien, har hun gitt sine fire barn muligheten til å vokse opp med sørsamisk som førstespråk.

Hun har som lærer og pedagog på Åarjel-saemiej skulve Snåasesne stått bak et pedagogisk paradigmeskifte fra sørsamisk som et fag noen timer i uka på norsk, til sørsamisk som undervisningsspråk på skolen. Hun har gitt ut og oversatt barnebøker, laget undervisningsmateriell og skrevet lærebøker.

Hennes utrettelige arbeid som pedagog, oversetter og foredragsholder har gjort henne til et viktig forbilde for nye generasjoner av sørsamiske språkbrukere.

Den 4.november kommer hun til oss for å dele erfaringene fra dette arbeidet, og hva hun har lært om å gjøre sørsamisk til et levende språk.